Web 2.0

Facebook, Youtube, Wikipedia, MySpace, blogger og Wikier: noen få eksempler på den nye generasjonen web-tjenester, Web 2.0. Det er en samling med forskjellige teknikker der målet er å skape samhandling og relasjoner mellom mennesker. En Wiki er en samling av hypertekst-dokumenter som hvem som helst kan gå inn og rette på. Derfor har ingen eierskap til sidene, de blir til gjennom samhandling, det er mye mer effektivt enn om hver og en hadde sittet og skrevet for seg selv. Web 2.0 er avhengig av deltakelse for å ekspandere. Kommer det ikke innlegg på for eksempel en blogg jevnlig, dør den. Heller enn å jobbe løsrevet og på egenhånd tas det i bruk en kollektiv intelligens der vi jobber sammen innenfor gitte rammer. Før var det en-til-en-kommunikasjon, mens det på Web 2.0 er mange-til-mange-kommunikasjon.
Det var Tim O’Reilly som fant opp begrepet da de statiske hjemmesidene ved hjelp av Social Software etter hvert ble erstattet av dynamiske sider som stadig oppdateres.
Det er ikke noe skarpt skille mellom Web 1.0 og Web 2.0, mer en gradvis utvikling fra det ene til det andre. Det er også vanskelig med en helt konsis definisjon, siden Web 2.0 er så mye forskjellig. Tim O’Reilly definerer 5 ulike nivåer der nivå 3 er ”mest” Web 2.0, med det menes at nettverket er kjernen i programmet. På det laveste nivået fungerer programmet uavhengig av nettilkobling. På Facebook og blogg er nettopp denne nettverkseffekten viktig, det skapes forbindelse mellom mennesker, interaksjon er selve grunnlaget for denne programtypen.
En blogg kan være et godt verktøy til en klasseaktivitet/gruppeaktivitet. LK06 setter IKT på dagsorden for alvor, og i en blogg kombineres flere ferdigheter. I voksenopplæring er det viktig å sette elevene i stand til å delta i samfunnet ved å være aktiv på mange måter, og da kan det være en fin trening å ha en blogg for gruppa som har undervisning sammen. Der kan opplegg og innhold i undervisningen og nyhetstemaer kommenteres og drøftes, læreren får gode innspill samtidig som elevene blir bevisstgjorte i forhold til egen læring. Videre kan man kommentere blogginnlegg f. eks. i lokalavisa. Skype er et bra program for samarbeid, man kan snakke og høre i Skype og samskrive i Google Docs, som er en nettbasert regneark- og tekstbehandlerløsning.
Det kan være litt uvant å publisere online. Man blir lett usikker på sin rolle og på konsekvensene av å legge stoff på nettet. Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med sjangeren og vite hvordan man oppfører seg. Man bør ikke være altfor personlig og legge ut for mye informasjon om seg selv. I undervisningssammenheng vil ikke alle ønske å bli vurdert. Da kan LMS være mer aktuelt å bruke. Da er det bare de med passord som kan se det man har lagt ut. Det kan også være lurt å bruke LMS før man legger produktene sine åpent for alle. Da får man en tilvenningsperiode som kan være bevisstgjørende. Det er også et problem at uvedkommende kan sammenligne og vurdere det som ligger på en blogg, det er fint bare for de flinke.
Vi lærer ved at vi engasjerer oss i verden og gjør erfaringer. Kunnskap blir til gjennom samhandling mer enn gjennom individuelle prosesser (sosiokulturelt læringsperspektiv). I en slik sammenheng får vi respons og refleksjon rundt egne meninger, tekst og presentasjon. (Karlsen og Wølner: Den femte grunnleggende ferdighet) Det er lav terskel for å skrive i chatteprogram, det gjør ikke noe om man er litt muntlig i formen og ikke skriver ortografisk perfekt. Det kan føre til mer skriving for dem som har vansker på området. Dermed kan skrivelysten øke og en god sirkel har startet.

Last ned Skype